Lambdasonden og dens viktige funksjon for styreenheten.

I en tidligere artikkel hvor vi snakket om hvordan en styreenhet virker, ble det nevnt hvor viktit lambdasonden er i informasjonsstrømmen til ECU. Der gikk det for langt å gå i dybden på lambdasondens virkemåte og samarbeid med styreenhten, så det skal vi se litt nærmere på.

Lambda ... Hva?

Riktig, lambdasonden. Ikke akkurat et sexy ord. Blant mekanikere og teknikere blir den også kalt lambdasensor, oksygensenor eller O2-sensor. Disse benevningene angir greit hva sonden gjør, den måler kort sagt oksygennivået i eksosen. BOVAG, en nederlandsk bransjeorganisasjon, definerer det slik:

«Lambdasonden er en sensor i avgassystemet som måler oksygennivået i eksosen. Avviker verdiene til oksygennivået i avgassene, vil styreenheten regulere dette automatisk. På den måten beholder katalysatoren sin optimale virkning og er avgassene mindre skadelig for miljøet.»

Når det er sagt, er det verdt å tilføye at de fleste av dagens biler har to sonder. Den ene måler avgassene før katalysatoren, den andre etter. Sonden ikke er mer enn en hul, keramisk sensor med hull på utsiden slik at avgassen kan strømme gjennom. Lambdasonder reagerer med oksygenet og skaper et spenningssignal. Ledningene på sonden er til forvarming og til signaler til styreenheten. På grunnlag av den informasjonen avgjør styreenheten hvor mager eller feit brennstoff/luftblandingen er. Oppvarmingen av sonden har en viktig funksjon: Det sørger for at sonden er med og regulerer fra kaldstart, slik at en optimal forbrenning er mulig allerede fra kald motor av. Med den kunnskapen er det kanskje litt interessant å vite litt om begynnelsen til denne komponenten.

Lambdasondens historie

Som i de fleste historietimer går vi litt tilbake i tid, nærmere bestemt 1976. Det var året hvor Queen slapp ut «Bohemian Rapsody», Panenka-straffen så dagens lys i fotball, Apple ble startet opp og det legendariske flyet Concorde ble satt i trafikk. Hos «Söta bror» var det også stor aktivitet internasjonalt, ABBA lanserte «Dancing Queen» (beklager hvis den låta nå spøker i hodet ditt ...), Björn Borg vant Wimbledon, Ingemar Stenmark vant bronse i vinter-OL og Volvo introduserte lambdasonden. Noen fun facts som kan brukes i festlige lag!

Nok om det, tilbake til lambdasonden. Som følge av at stadig strengere miljø- og avgasskrav ble gjennomført i USA, introduserte Volvo lambdasonden i 240 og 260-seriene. Volvo var såpass stolt av denne innovasjonen at bilene ble utstyrt med et «Lamda Sond» emblem i grillen.

Etter introduksjonen, som var en stor suksess, inngikk Volvo et tetter samarbeid med Bosch som hadde tatt på seg produksjonen av sonden. Andre generasjon kom allerede i 1982 og dens store fordel var at den kunne varmes opp slik at reguleringen av avgassene kom raskere i gang. I de 40 neste årene etter introdukjsonen, produserte Bosch mer enn 1 milliard stykker.

Hva gjør styreenheten med informasjonen fra sonden?

Etter et lite dykk i historien er det på tide å komme tilbake til virkemåten til lambdasensoren. I definisjonen gitt over her, er det spesielt en setning som kanksje krever litt forklaring. Nemlig følgende: «Avviker verdiene til oksygennivået i avgassene, vil styreenheten regulere dette automatisk.»

Det store spørsmålet er naturligvis hva og hvor mye styreenheten på grunnlag av oksygennivået i eksosen tilpasser og justerer. Dette skjer på grunnlag av den såkalte lambdaverdien. Styreenheten sammenligner fortløpende mengden luft som sensoren måler med mengden brennstoff som nettopp er sprøytet inn. Kommer denne verdien under 1, er det oksygenmangel i brennstoffblandingen (feit blanding). Er verdien høyere enn 1, er det et overskudd av oksygen i blandingen og motoren går magert. Styreenheten er i stand til selv å ta en beslutning på grunnlag av disse signalene. Den mest opplagte løsningen er å tilpasse innsprøytningstiden slik at lambdaverdien holder seg rundt 1. Er avviket for stort, eller avviket ikke lar seg forandre, vil motorlampen tennes og bilen vil kanskje gå i nødmodus.

En defekt lambdasonde har stor innvirkning på styreenheten.

Nå som vi har sett litt på samarbeidet mellom disse to komponentene, er det lett å se hvor viktig sonden er for motorstyringen. En defekt sonde bør derfor skiftes ut så fort som mulig, fortsetter man å kjøre er det en risiko for at katalysatoren ødelegges. Ved en defekt sonde vil motorlampen tennes og det er grunn til å ta noen tester for å kunne stille en diagnose.

Testing og måling av lambdasonde

Den første testen man kan ta, er å sette seg i bilen og gi gass til man oppnår 1500 – 2000 omdreininger. Er turtallet ustabilt selv om man holder gassen rolig,, er det et hint om at sonden er defekt.

Når den kontrollen er utført, bør man ta en motstandsmåling. Forvarmingens motstand måles, noen ganger må varmeskjoldet fjernes for å komme til. Denne målingen bør foregå ved normal driftstemperatur (85 – 95 grader) og bruk et elskjema for å måle de riktige ledningene. Stemmer verdiene? Da går man videre med og måle signalene. En godt funksjonerende sonde vil gi verdier på mellom 0,1 og 0,9 Volt. Hvis ikke det er tilfellet, vet man at det er årsaken til at motorlampen lyser! Vil man være virkelig grundig, måler man signalene med et scoop. Man kan enten gjøre sonden ren eller skifte den ut med en ny.

Vår erfaring er at det beste er å bruke en original sonde fremfor en uoriginal. Leter man op ‘imitasjons lambdasonder’ på diverse bilfora, vil det nok bli tydelig hva vi mener. Det er mer enn nok eksempler på at uoriginale sonder ikke løser problemet med tent motorlampe.