Hvorfor Tesla fortsatt kan regnes som pionerer.
Når man tenker på innovasjoner inne elektriske biler, er vel Tesla en av de første merkene man tenker på. Hvordan har Tesla fått det til?
For å kunne gi et godt svar på det spørsmålet, må vi ta et steg tilbake til 2008, da Tesla startet salget av sin første bil, kalt Roadster. Siden da har merktet vokst i et rekordtempo fra nykomling til et av de mest tiltalende og fremtredene merker i bilbransjen. Tesla har da heller ikke sittet stille i stolen. Siden den første fulltrefferen, Model S, fulgte raskt Model X, Model 3 og Model Y. I slutten av dette året følger trolig en ny generasjon Roadster og lastebilen Semi. Det har gått så raskt at det nesten ikke er mulig å forestille seg at Model S allerede har 10 år på baken.
Stort forsprang for Tesla
Tesla har altså på relativt kort tid bygget opp mye know-how når det kommer til elektriske drivlinjer. Og av den grunn kan Tesla fortsatt regnes som pionerer, rett og slett fordi de har et stort forsprang i forhold til konkurrentene. Om elektriske biler bare skulle behøve batterier, kunne kanskje andre merker ta en ledende posisjon på EV-markedet, men per nå er det en umulig oppgave. Det er en kraftig påstand, men det er hva "Asian Nikkei Business Publications" har kommet fram til. De lot bilingeniører se nærmere på elektronikken som siden 2019 blir brukt i Tesla. Disse ingeniørene er ikke hvem som helst, men kommer fra en, kanskje ikke overraskende, ikke navngitt japansk bilprodusent.
Resultatene av undersøkelsene var for ingeniørenes synsvinkel nokså bekymringsfull. Teknikken som blir brukt i Tesla fra 2019 er trolig tidligst tilgjengelig for japanske bilprodusenter fra 2025. Med andre ord, Tesla har 6 års forsprang på denne konkurrenten, hvilket ikke gir dem grunn til å hvile på sine laurbær. Nå er det kanskje logisk at dette forspranget er basert på rent teknisk kunnskap, men det er ikke årsaken. Grunnen finner man nemlig i forsyningskjeden som mange store bilmerker har bygget opp gjennom årene.
Leveringskjedens arkitektur
Flere merker har bygget opp et underleverandørnettverk hvor bl.a elektronikk kommer fra flere produsenter. Det betyr at det nødvendig med flere ti-talls styreenheter. Hos Tesla har de løst dette på en annen måte. Fordi de har valgt å samarbeide met et lite utvalg underleverandører og har utviklet mye av egne systemer "in-house", har de kunnet begrense antall styreenheter kraftig. Det betyr at gjennomføring av soft- og/eller hardwareoppdateringer er mye enklere. En viktig rolle er gitt Tesla's egen integrerte sentrale styreenhet med en selvutviklet AI-mikrobrikke. Av den grunn kan bilen bearbeide store mengder data slik at autonome kjørefunksjoner kan gjøres tilgjengelig. Takket være disse mengdene data er Tesla langt foran innen maskinlæring. De vet allerede hvor forbedringer kan gjøres og av den grunn ligger de så langt foran.
Et åpenbart spørsmål blir da hvorfor de tradisjonelle bilmerkene ikke går over på samme type arkitektur som Tesla? Det lar seg nok ikke så lett realiesere. Slik det er nå, er det underleverandørene som selv er ansvarlige for elektroniske deler. Ved feil og problemer er altså bilfabrikanten selv ikke ansvarlig og dette er et stort dilemma. Vil vi innen nær framtid se selvutviklede styreenheter, eller vil bilprodusente ikke tørre å gå inn på denne forandringen av sin leveringskjede? Tesla kan i mellomtiden i alle fall fortsette med sin pionervirksomhet og kanskje vil de få et enda større forsprang.