Reman Day viser viktigheten av renoveringer anno 2022

Det er 14. april 2022. Det betyr at det igjen er tid for "Reman Day", organisert av Remanufacturing Industries Council. I våre dager hvor begreper som sirkulær økonomi og CO²-reduksjon blir stadig viktigere, blir renoveringer framhevet på spesielle dager som dette. Som en del av bilbransjen kan vi være litt stolte av oss selv, for sammen er vi en de viktigste sektorene innen forandringen fra ny til overhalt. Men hva sier tallene egentilg. Vi ser nærmere på noen nylige undersøkelser.

Så god som ny, men bedre for miljøet

Renovering er en produksjonsprosess hvor en brukt del blir gjenopprettet til samme nivå som da den var ny og hvor garantien er lik eller bedre enn en nyprodusert del. Idéen bak en renovering er å oppnå besparinger i forhold til tradisjonell produksjon. Med renovering er det mulig å gjøre betydelig besparelse av grunnstoffer og energi som igjen reduserer utslipp av klimagasser. Sammenlignet med et nytt produkt brukes bare 11% av grunnstoffene og 6% av energien. (Afrinadi et al. 2017, Bazan et al 2015, Cooper & Gutowski 2017, Steinhilper 2001).

Manufacturing as remanufacturing

Men hvis renovering da har så stor virkning på miljøet og egentlig er like god som en ny del, hvorfor er ikke renovering da normen? Det er i alle fall tanken som i fler og fler sektorer og forskjellige bedrifter gjør seg gjeldende. Under benevnelen "Manufacturing as Remanufacturing" oppstår det stadig fler idéer og konsepter som oppmuntrer dette. I det forventede livsløpet til en del, taes det høyde for at den skal kunne renoveres flere ganger og på den måten bli like god som ny, blant annet ved at mulighetene til oppdateringer, oppgraderinger og forbedringer innen fabrikasjon blir bygget inn.

Er ikke det å gå litt langt?

Jo, vi er enige i at det fortsatt kan høres ut som framtidsmusikk, men viktigheten av renoveringer blir stadig mer framtredende. Ved siden av miljøaspektet som får stadig mer oppmerksomhet, dominerer også temaer som arbeidsintensitet og mangel på råvarer. Det er knapphet både på materialer og personell, hvilket driver prisene oppover. Dette ble ekstra tydeliggjort under koronapandemien og forsterkes nå av situasjonen i Ukraina. Fordi renoveringer er betydelig minder arbeidsintensivt enn å lage nytt og i tillegg krever betydelig mindre råvarer, blir renoveringer stadig mer interessant både for bedrifter og forbrukere. Det er fortsatt rom for forbedringer. I 2020 var 2% av det totale fabrikasjonsmarkedet renoveringer (RIT, 2020).

Hva som ikke er framtidsmusikk er det faktum at deler blir stadig mer kompliserte eller tar i bruk mer av kostbare råvarer. Tenk for eksempel på store batteripakker. Viktigheten av renoveringer vil av slike grunner bli stadig sterkere. Hvert år sørger avskrevede biler for omtrent 7 til 8 millioner tonn avfall (EC, 2018). Selv om nytt alltid kommer til å lages, vil renoveringer kanskje bli den nye standarden.